Kategori Arkiv Hjem Om meg

Snøglimt


Jeg kaster meg ned i snøen, hiver etter pusten og ser opp mot den blå himmelen. Trenger.Å.Få.Puste tenker jeg. Bak meg hører jeg en forvirra liten gutt si: "Hanna?" Og før jeg i det hele tatt har rukket å klekke ut et svar, hører jeg på nytt, dog litt mer desperat denne gangen: "HANNA?" I øyeblikket pusten kommer tilbake svarer jeg "Ja?". Han blir utålmodig, jeg hører det på han. Snart begynner han å gråte. Jeg prøver å forklare at Hanna bare må slappe av litt, er så sliten. Han forstår ikke det. Han bryter ut i gråt og sier "Essnes, hjem til huset vårt". Og det må tydeligvis skje NÅ. Jeg innser vemodig at slaget er tapt. Jeg antar at han ikke helt har forstått hvorfor jeg ligger som et slakt i snøen. Det er jo overhodet ikke noe som tilsier dette der jeg trasker gjennom løsnøen med en kjelke og en gutt på 10kg bak meg. I en oppoverbakke. Til tross for at svetten renner verre enn på en vakker sommerdag, og pusten nærmest er død, går jeg videre. Med kjelka og Theodor på slep. 

Når vi nærmer oss toppen ser jeg bakover på kjelka. Theodor ligger slengt over rattet, tydelig opprørt. "Er du sur på tante Hanna?" spør jeg, litt redd for å trykke på feil knapp. "Mhm" svarer han med morsk stemme. Jeg lurer på om han er sint for at jeg stoppet opp, "ja" sier han. Da innser jeg at det bare er en ting å gjøre, og det er å gå hjem til huset vårt. 

Vi kommer hjem, leker litt med lastebilene og måker snø. Alle de sure minene er glemt. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Hanna Jakobsen

Hanna Jakobsen

19, Trondheim

Kreativ og nysgjerrrig. Ser verden i både svart og hvitt. Her vil du for det meste finne fotografier, kanskje noe inspirasjon, men også personlig stil. Er du heldig kommer det også noen skriblerier. Håper du liker det.

Kategorier

Arkiv

hits